VW - en bil til begjær!
TVWK-medlem nr. 130, Morten Andersen har fått det ærefulle oppdrag å presentere seg selv og sin bil. For å vise andre medlemmer og enkelte tilfeldige leselystne og bilkåte mennesker hva som rører seg i klubbens medlemsmasse.
Jeg er en forvillet drammenser på snart 25 år (i 1996, web anm.). For tiden (1996, web anm.) studerer jeg i Trondheim, og går på andre året på Høgskolen i Sør-Trøndelag, der tar jeg sykepleierutdanning. Tidligere har jeg vært i sjøforsvaret og ett år på ingeniørhøgskolen. Grunnen til min VW-interesse skyldes antakelig at jeg har vokst opp med VW.
Familiebilen var en grå 68 mod. 1300. Jeg tror jeg kan melde min far på VM i pakking av boble. To barn og fire voksne på ferietur gikk, utrolig! Etterhvert ble min far lei av komprimering, og kjøpte en type 3 Variant i 1975. Dette var en beige '71-modell. Dessverre havnet min bror og jeg på taket med denne i 1989, da ble den avlivet kort tid etter. Jeg kjører selv en 1973-modell Variant 412, helt siden 8-årsalderen har dette vært bilen for meg. Den kjøpte jeg i 1988, da var den ikke i noe særlig god forfatning. I hanskerommet lå ei kjørebok. På ti måneder i 1973 hadde den allerede ruslet 40.000 km. Motoren, en 1,8 l 75 hk. var det lite futt i. Bremsene var en vits og fjærene bak hadde krympa 10 cm i lengde. De originale delte støtdemperne foran hadde ikke en dråpe olje.
Bilen hoppet nesten av veien hvis man kjørte opp mot fartsgrensene. Etter overhaling av bremser, bytte av støtdempere, bakfjærer, motor, gearkasse, rustsveising og noen kilo stålplast fikk jeg skilter på den i 1990. Motoren som sitter i nå er en 1,7 l forgassermotor fra en av de første 411 som kom i 1968. Den hadde gått ca 60.000 da jeg kjøpte den, så jeg har ikke gjort noe med den (68 hk. er litt slapt og jeg er veldig i tvil om hva jeg bør gjøre for å få litt mer sprut uten at forbruket øker for mye. Nå bruker den 0.8 på langkjøring og 1,2 - 1,5 l i byen).
Nå er det på tide med mer rustsveising, og lakkering, men studielån og bilhold henger ikke så godt sammen. I fjor sommer fikk jeg reparert bensinvarmeren, så dette har vært min første behagelige vinter med bilen. Med full guffe på varmeren hadde jeg kun -5 grader da det var -35 grader i Tynsetkrysset. Det er kaldt, men jeg tør ikke tenke på hva varmen i kupéen hadde vært uten varmeren. Det som er problemet med å eie en type 4 er liten tilgjengelighet på deler. Kun 400.000 VW type 4 ble produsert fra 68-74.
Motordeler er det mye av, men ellers er det snevert. Det som finnes av deler hos Møller er vanvittig overpriset. Jeg leker med tanken på å kjøpe meg en SAAB 99 eller liknende for daglig kjøring og få satt vekk 412'en for å begynne med restaurering. Slik det er nå får den lite stell og det er bare et tidsspørsmål før den rett og slett smuldrer opp mellom fingrene mine.
VW-hilsen Morten
Jeg er en forvillet drammenser på snart 25 år (i 1996, web anm.). For tiden (1996, web anm.) studerer jeg i Trondheim, og går på andre året på Høgskolen i Sør-Trøndelag, der tar jeg sykepleierutdanning. Tidligere har jeg vært i sjøforsvaret og ett år på ingeniørhøgskolen. Grunnen til min VW-interesse skyldes antakelig at jeg har vokst opp med VW.
Familiebilen var en grå 68 mod. 1300. Jeg tror jeg kan melde min far på VM i pakking av boble. To barn og fire voksne på ferietur gikk, utrolig! Etterhvert ble min far lei av komprimering, og kjøpte en type 3 Variant i 1975. Dette var en beige '71-modell. Dessverre havnet min bror og jeg på taket med denne i 1989, da ble den avlivet kort tid etter. Jeg kjører selv en 1973-modell Variant 412, helt siden 8-årsalderen har dette vært bilen for meg. Den kjøpte jeg i 1988, da var den ikke i noe særlig god forfatning. I hanskerommet lå ei kjørebok. På ti måneder i 1973 hadde den allerede ruslet 40.000 km. Motoren, en 1,8 l 75 hk. var det lite futt i. Bremsene var en vits og fjærene bak hadde krympa 10 cm i lengde. De originale delte støtdemperne foran hadde ikke en dråpe olje.
Bilen hoppet nesten av veien hvis man kjørte opp mot fartsgrensene. Etter overhaling av bremser, bytte av støtdempere, bakfjærer, motor, gearkasse, rustsveising og noen kilo stålplast fikk jeg skilter på den i 1990. Motoren som sitter i nå er en 1,7 l forgassermotor fra en av de første 411 som kom i 1968. Den hadde gått ca 60.000 da jeg kjøpte den, så jeg har ikke gjort noe med den (68 hk. er litt slapt og jeg er veldig i tvil om hva jeg bør gjøre for å få litt mer sprut uten at forbruket øker for mye. Nå bruker den 0.8 på langkjøring og 1,2 - 1,5 l i byen).
Nå er det på tide med mer rustsveising, og lakkering, men studielån og bilhold henger ikke så godt sammen. I fjor sommer fikk jeg reparert bensinvarmeren, så dette har vært min første behagelige vinter med bilen. Med full guffe på varmeren hadde jeg kun -5 grader da det var -35 grader i Tynsetkrysset. Det er kaldt, men jeg tør ikke tenke på hva varmen i kupéen hadde vært uten varmeren. Det som er problemet med å eie en type 4 er liten tilgjengelighet på deler. Kun 400.000 VW type 4 ble produsert fra 68-74.
Motordeler er det mye av, men ellers er det snevert. Det som finnes av deler hos Møller er vanvittig overpriset. Jeg leker med tanken på å kjøpe meg en SAAB 99 eller liknende for daglig kjøring og få satt vekk 412'en for å begynne med restaurering. Slik det er nå får den lite stell og det er bare et tidsspørsmål før den rett og slett smuldrer opp mellom fingrene mine.
VW-hilsen Morten