Sjuer'n
Eller: Hvordan snyte suppa for en haug med spiker!
På vei til byen en vakker vårdag (les: regnvær) i 1995 i min til dag trofaste Mercedes ble radioen brått avbrutt av hosting og harking fra dieselkverna i fronten. Man ble etter hvert klar over at dette krevde mer enn de vanlige bønner og bannskap, og letingen etter et fremkomstmiddel å bruke mens 240'en gjennomgikk "major surgery" begynte.
Garasjekompis Stig visste om en type 3 som faren til hans sjef visstnok skulle kvitte seg med, og inspeksjonstur ble avtalt. Bilen stod parkert inntil en hekk av grantrær som stakk infernalsk, så etter å ha beskuet venstre side av bilen, samt startet motoren og prøvd bremsepedalen ble en pris på 2000,- avtalt. Den stive prisen skyldtes at det fulgte med et nytt eksosanlegg. Tanken var at bilen skulle brukes til og fra garasjen til dieselen ble friskmeldt, men etterhvert ble det klart at den var for bra til å kastes. Dessuten hadde jeg jo betalt årsavgiften, så det måtte da gå an å lage noe morsomt til sommerens VW-arrangement.
Med Mercedesen ute av garasjen ble "fastbækken" dytten inn i lakkboksen, listhull gjensveiset og en bakskjerm byttet. Den ble deretter lakkert Californiahvit med blå fartstriper og syvtall på dørene. Etterhvert kom også en del selvlagete dekaler til, og en selvbøyd veltebøyle fant veien inn i bilen. GT-ratt og 4-hulls EMPI Sprint Star felger ble mine via en byttehandel med broder Totto. Resultatet ble en bil som vekker oppmerksomhet overalt, og fremkaller mang en latter, til den nette sum av ca. 4000,- totalt.
Selv om motoren bærer preg av å ha tuslet et stykke, hadde den et snittforbruk på bare 0,68 l/mila (og nesten like mye olje) på en Nord-Norgetur i fjor høst. Flamme-Merca ble etterhvert pensjonert, en yngre innkjøpt. Men mens det sveises rust og overhales motor i denne, tusler sjuer'n ufortrødent videre mot en uviss skjebne. I mellomtiden får den stå som et eksempel på at det går an å lage noe morsomt med små midler, så lenge man har en VW og litt fantasi.
Hilsen Kjell Terje Trones
Garasjekompis Stig visste om en type 3 som faren til hans sjef visstnok skulle kvitte seg med, og inspeksjonstur ble avtalt. Bilen stod parkert inntil en hekk av grantrær som stakk infernalsk, så etter å ha beskuet venstre side av bilen, samt startet motoren og prøvd bremsepedalen ble en pris på 2000,- avtalt. Den stive prisen skyldtes at det fulgte med et nytt eksosanlegg. Tanken var at bilen skulle brukes til og fra garasjen til dieselen ble friskmeldt, men etterhvert ble det klart at den var for bra til å kastes. Dessuten hadde jeg jo betalt årsavgiften, så det måtte da gå an å lage noe morsomt til sommerens VW-arrangement.
Med Mercedesen ute av garasjen ble "fastbækken" dytten inn i lakkboksen, listhull gjensveiset og en bakskjerm byttet. Den ble deretter lakkert Californiahvit med blå fartstriper og syvtall på dørene. Etterhvert kom også en del selvlagete dekaler til, og en selvbøyd veltebøyle fant veien inn i bilen. GT-ratt og 4-hulls EMPI Sprint Star felger ble mine via en byttehandel med broder Totto. Resultatet ble en bil som vekker oppmerksomhet overalt, og fremkaller mang en latter, til den nette sum av ca. 4000,- totalt.
Selv om motoren bærer preg av å ha tuslet et stykke, hadde den et snittforbruk på bare 0,68 l/mila (og nesten like mye olje) på en Nord-Norgetur i fjor høst. Flamme-Merca ble etterhvert pensjonert, en yngre innkjøpt. Men mens det sveises rust og overhales motor i denne, tusler sjuer'n ufortrødent videre mot en uviss skjebne. I mellomtiden får den stå som et eksempel på at det går an å lage noe morsomt med små midler, så lenge man har en VW og litt fantasi.
Hilsen Kjell Terje Trones